Workshopkonsert
13. august inntok vi den ærverdige Forstanderskapssalen på Sentralen. Etter å ha vært forfulgt av karantener og sykdomsforfall i oppkjøringen mot festivalen, nådde vi et foreløpig klimaks da nok en hovedperson ble meldt syk like før konsertstart. Dermed måtte det svært omfattende konsertprogrammet snus på hodet enda en gang, og vi registrerte at settlista ble distribuert kl. 17:58, -to minutter før konsertstart. Dermed ble Chick Corea's Armando's rhumba, som vi hadde øvd inn som en saxofonduett, framført helt uten saxofoner. Men Lina Vindenes og Melina Bjørndal visste råd, og framførte den med vibrafon og piano isteden, nok en gang ledsaget av glitrende trommespill fra Una Stenbråten Harildstad.
Hvert år har vi et samarbeid med Oslo Jazzfestival, der vi har faglig ansvar for et omfattende seminarprogram for ulike aldersgrupper. Dette året var det hele tre band i aldersgruppen 13-16 år, og først ut var en gruppe under ledelse av Henriette Eilertsen, som framførte nydelige versjoner av Andreas Røysums Sawakuro og Bill Evans-låten Interplay.
Så fulgte en svært ung nordisk gruppe med Ida Reitan Arntzen i samspill med gjester fra Færøyene og Island. 9 år gamle Klára Anna Josefsdóttir Abrahamsen fra Tórshavn, som nærmest debuterte på trommesett i Marmorsalen dagen før, overrasket alle ved plutselig å beherske både visper, stikker og solospill, med største selvfølgelighet. Her kan man nærmest se karrierer ta form!
Deretter fikk vi høre neste seminargruppe framføre aldeles nydelig, meditativ musikk, denne gangen under ledelse av den japanske pianisten Ayumi Tanaka. Så fulgte nok en sterk nordisk gruppe, før den siste seminargruppen entret scenen, under ledelse av den svenske gitaristen Susanna Risberg. Her fikk vi også høre de talentfulle brødrene Gustavo og Marcello Mullor fra Ängelholm i Skåne.
Mitt oppe i dette sto plutselig en hel sekstett av 9-11 åringer på scenen. Vi fikk også høre vokalisten Ellinor Wammer framføre Some other time, med klare referanser til Bill Evans' versjon med Monica Zetterlund, før de eldre jentene fra Improbasen avrundet det hele, på sparket, og igjen uten melodiførende saxofonister, med den "umulige" Warne Marsh-komposisjonen Dixie's dilemma, og en heseblesende versjon av Opus de Funk, med strålende solistpresentasjoner.
Flere bilder nedenfor (foto, Karstein Grønnesby)
