Stor suksess med klubbkonserter!
ENDELIG var også Erin Dahl Gaare ute av karantene! Så glade var vi for å ha begge disse saxofonistene på bena, at vi like godt tok med både Erin og Lina på resten av konsertene, og feiret med en feiende, tostemt versjon av Chick Corea-låten Armando's rhumba. Deretter overlot vi scenen til gjestene Gustavo og Marcello Mullor fra Sverige, som fikk med seg gitaristen Bjalla Beintudóttir Dalsgarð fra Færøyene på en imponerende versjon av Nat Adderley's Work song.
Så spilte Lina Mosli Sæther, Lina Vindenes, Melina Bjørndal og Una Stenbråten Harildstad en avdeling som gikk fra en var, reharmonisert versjon av All the things you are, via Coltrane-klassikeren The night has a thousand eyes, og endte i en vill versjon av Horace Silvers Opus de funk.
Så var de jo meningen å presentere én seminargruppe på hver av disse korte klubbkonsertene, men i år var påmeldingen så stor at vi måtte dele seminardeltakerne i hele fem grupper, -dermed ble det to grupper på denne ene konserten. Og godt var dét, for de spilte kjempefint begge to! Først ut var Susanna Risbergs gruppe, igjen med gjestene fra Sverige, som spilte gjennomarbeidede versjoner av Autumn leaves og Song for my father.
Så fikk vi høre en meget ung gruppe spille veldig moden musikk, da Ida Reitan Arntzen, Bjalla Beintudóttir Dalsgarð, Johanne Kurverud Storløkken og den 9 år gamle trommeslageren Klára Anna Josefsdóttir Abrahamsen fra Tórshavn spilte svært intrikate versjoner av The days of wine and roses, Straight no chaser og What is this thing called love, med nydelig samspill og svært imponerende solistprestasjoner.
Mer nydelig samspill skulle det bli da Henriette Eilertsen's seminargruppe entret scenen med Andreas Røysums Sawakuro og Inchworm. Bandet hadde en helt egen særpreget sound som bandt repertoaret sammen, krydret med gode solistprestasjoner og kreativt samspill.
Så feiret vi altså Erin Dahl Gaare's tilbakekomst med å slippe henne fullstendig løs sammen med Lina Vindenes, Melina Bjørndal og Una Stenbråten Harildstad, i Ted Brown's Feather bed, Parker's Donna lee og Lee Konitz' Subconcious-lee. Når Donna lee blir settets roligste låt, har vi hvertfall ikke spart på kruttet.
Flere bilder nedenfor (foto, Karstein Grønnesby)
